Galvanoteknikk



Hva er galvanoteknikk?

Galvanoteknikk
vil si å metallbelegge ved elektrolyse. Alt etter hvilket metall som legges på kaller vi det fornikling (nikkel), forkromming (krom), forkobring (kobber), forsølving (sølv), forgylling (gull) osv. Mange metaller og til og med legeringer kan brukes som beleggmaterialer. De aller fleste metaller i det periodiske system kan påføres elektrolytisk.

Varene som skal belegges, henges i et bad med oppløste metallsalter og koples til minus-polen på en likestrømkilde. Metall-ioner i elektrolytten (positive) mottar elektroner (negative) fra katoden (varen). Metallatomer skiller seg ut på vareoverflaten.

Nytt metall tilføres elektrolytten fra anoden (plusspolen) som er i samme metall som det vi legger på. Siden anoden løser ut omtrent like mye metall som skilles ut på varen, blir metallkonsentrasjonen i badet stabil.

For at et produkt skal kunne belegges ved elektrolyse, må det lede strøm. Men selv "ikke ledende materialer" som plast kan gjøres ledende og belegges.



Galvanotekniske anlegg.

Et galvanoteknisk anlegg består av en rekke bad fylt med forskjellige kjemikalier. Bare for å få på et enkelt belegg kan det være nødvendig med et ti-talls prosesstrinn - fra rensing med lutavfetting og syrebeising til selve beleggingen. Mellom hvert kjemikalietrinn brukes gjerne flere skylletrinn.

Med riktig skylleteknikk kan bedriften spare vann og redusere mengden avløpsvann fra prosessen. Likevel må alle galvanobedrifter ha renseanlegg for å få fjerne oppløste metaller og andre skadelige stoffer fra avløpsvannet.

I anlegget inngår det også likeretter (strøm til elektrolysen), transportør, oppheng, ventilasjon, pumper, filtre og annet hjelpeutstyr. Smådeler belegges ofte i trommel. Større deler henges på spesielle oppheng.


Hvorfor galvanobelegge?

Med galvanobelegg kan vi gjøre overflaten blank og tiltalende som ved fornikling, forsølving og forgylling. Ofte er hensikten å beskytte mot korrosjon, f.eks. med sinkbelegg. Krombelegg gjør overflaten mer slitesterk og brukes på maskindeler som utsettes for slitasje. (hårdforkromming).
Galvanoteknikk blir også brukt til å lage ledebanene på kretskort.


 

 


Galvanoteknikk i Norge

I Norge er det ca 100 bedrifter som har galvanotekniske prosesser. Av disse er over halvparten rene galvanobedrifter som utfører oppdrag for andre. Ved de resterende inngår galvanoteknikk som et ledd i egen produksjon.

Norsk Galvanoteknisk Landsforening er bransjeforening for norske galvanobedrifter og har ca. 30 medlemmer.

Det stilles strenge
miljøkrav
til bedrifter som skal skal drive galvanoteknisk virksomhet.